God morgen!

Hei igjen. 

Det blir vist bare lengre og lengre mellom innleggene mine🤔. Grunnen er nok at det tar ufattelig lang tid å komme opp på rett dose lamictal. Jeg er nå oppe i 100 mg, noe som er ganske lite, men legen er veldig forsiktig  så i går fikk jeg tatt en blodprøve som skal vise opptak av medisinen i blodet mitt. Prøven heter serumspeil eller legemiddelanalyse. Om ei uke eller mer vil jeg få svar på prøven, å må igjen inn til legen for å diskutere eventuell opptrapping.

Jeg er jo glad for at legen er nøye å vil ha tett oppfølging  men når jeg enda ikke har blitt nevneverdig bedre blir jeg veldig utålmodig 🙄. 

Jeg er ikke typ suicidal deprimert lengre, men jeg går med en konstant tristhet og tomhet i brystet, noe som er utrolig slitsomt. 

Olve (min samboer), trodde jeg var ute av depresjonen, fordi jeg er bedre å mere glad utad. Så her om dagen måtte jeg sette meg ned å forklare hvordan jeg har det på innsiden. Han ble mildt sagt overrasket 🤭. 

Som dere vet er jeg ganske aktiv på sosiale medier som Facebook, Instagram og snapchat  men i det siste har jeg rett og slett måttet ta pause. Det lille av overskudd må brukes på Leander, å med brystet fylt av tommhet er det vanskelig å være aktiv og positiv på sosiale medier. 

Vi har også begynt å pakke, vi overtar jo huset vårt 1 mars, å på tirsdag var vi å skrev kontrakt👏. 

Jeg kjenner det skal bli utrolig godt å få noe som er vårt, men jeg klarer ikke å glede meg, å det er skikkelig frustrerende. 

Ellers var jeg til legen med Leander i går, å endelig blir vi henvist til sykehuset. Jeg ble så lettet at jeg gråt. Endelig en lege som tar bekymringene mine på alvor. Leander har veldig mye feber, helt uten tegn på infeksjon, å nå har han begynt å vise tegn på mat/tilsetningsstoff allergi. Han har også en bilyd på hjertet. Den har blitt skjekket å funnet ufarlig, men legen mente at til sammen ble alt noe som måtte taes på alvor å skjekkes ut. 

Leander tok også mange blodprøver i går, å som mamma er det så skremmende å gå å vente på svar på slike prøver. Enn om de finner noe? Huff, nei det er ikke bra å la tankene vandre den veien. 

Å over helga skal Pepsi (hunden vår) til dyrlegen. Hun har hanglet en del i det siste, å nå er hun tydelig smertepåvirket til tider. Å jeg er så utrolig redd for å miste henne også. 

Nei, nå har jeg klaget nok! 

Men dette er grunnene til at jeg er lite aktiv  

 

Ha en fantastisk helg! 

 

 

 

#bipolar #mammalivet #psykiskhelse #depresjon #lamictal #trist 

FORBANNA MØKKA DEPRESJON!

Hei, å god kveld! 

Dagen i dag har vært uendelig lang og slitsom, å jeg har grått mang en tåre. 

Men greia er at egentlig burde jeg vært glad, å gått rundt med sommerfugler i magen. For du skjønner det, at på onsdag kjøpte vi oss hus!! Å dette har jeg ønsket så utrolig lenge, men aldri trodd kunne skje. Endelig noe eget, endelig trygghet å stabilitet. Endelig kan vi slå oss til ro slik at Leander kan begynne på barnehage, å jeg kan ha litt alenetid, jeg kan gå til butikken, eller kanskje trene, eller bare nyte en kopp kaffe å se på tv. Å jeg var jo glad på onsdag  å jeg ser jo fram til å kunne flytte, men allikevel er jeg bare trist og sliten.. 

Den forbaska depresjonen tar helt knekken på meg snart. Altså, jeg merker at jeg er bedre til tider  men jeg er jo så utrolig trist. 

På torsdag foreksempel våknet jeg rundt 6 på morgenen, å så ble jeg liggende å kjenne på hvor utrolig trist jeg var, å at jeg egentlig bare ville gråte.. Å så tenker jeg at det er jo utrolig rart, jeg har jo akkurat kjøpt et hus… JEG HAR KJØPT ET HELT JÆVLA HUS..  Så hvorfor kan jeg ikke bare ta meg til H…… sammen da? 

Jeg er så utrolig takknemlig for alt det gode i livet mitt, men akkurat nå klarer jeg ikke å glede meg over noe.. 

Sånn er det til tider å være meg. Sånn er det også for mange andre som sliter. Det å være bipolar  eller slite med andre psykiske lidelser er skikkelig tungt til tider. 

Dette er på ingen måte ett sutre innlegg, det er kun jeg som forteller akkurat hvordan det er å være meg akkurat nå, og om hvor frustrerende det er å ikke klare å glede seg. 

God natt.. 

#psykiskhelse #angst #bipolar #ptsd #livet

Snart jul, å her er det fullt kaos!

Hei! 

Nå er det utrolig lenge siden sist jeg skrev. Jeg har hadd og har fortsatt veldig lite overskudd, å har bare så vidt begynt å krabbe meg opp av det jævla store hullet jeg har gravd meg. Men nå håper jeg at medisinen skal begynne å virke. 

Har nå snart gått en uke på 100 mg, å føler humøret er litt mer stabilt.

Denne uka har dog vært veldig spesiell å full av intrykk, å store forandringer er på vei. 

Fra mandag til tirsdag lå jeg å Leander i Trondheim til mamma’n min. Å på tirsdag var jeg å handlet litt i byen før jeg var å tok synstest. Min eldste sønn hadde funnet ut at det måtte spleises på briller til meg. Å herrefred så rørt jeg ble. 

På ettermiddagen dro vi til Olavshallen å møtte ei god venninde, å sammen så vi den fantastiske fine forestillingen julestemning.

Etter forestillingen hadde vi skikkelig uflaks med bilen. Vi fikk ikke opp dørene å måtte ringe NAF. Så vi var ikke hjemme før 01.00 på natten. Jeg å Leander sovnet med ullklær på, å sov til rundt 8 onsdag morgen. 

Onsdag var en slitsom dag, men også en utrolig nervepirrende og til slutt fantastisk dag. Hvorfor avslører jeg om en dag eller to. 

Men nå er det natta, alle i huset sover, bortsett fra meg som virkelig trenger litt ekstra søvn. 

Ønsker dere ei god natt! 

#psykiskhelse #bipolar #livet #mammalivet #julestemning #christmas 

God kveld!

Hei igjen!

Det har gått noen dager siden siste innlegg, da hadde jeg det ganske så bra. De siste dagene har depresjonen blitt værre igjen, å i kveld kjenner jeg igjen at det er tungt og leve. Jeg kommer ikke til å ta livet mitt, men tanken er der å spøker i bakgrunnen. Å jeg som trodde jeg var på vei opp i lyset igjen.. Faen!

Jeg har jo startet på medisin, men skal gå på 25 mg i 14 dager før jeg trapper opp til 50 osv, så jeg vet ikke hvor lang tid det t tar før den begynner å virke. Men jeg håper det skjer en endring snart.

Over til noe helt annet  i dag startet jeg helt på nytt med ny profil på Instagram. Jeg følte at jeg sto fast på den gamle  å det var bare med på å gjøre meg enda mer deprimert. Men jeg tror nok også at det å se alle andre sine fine “vellykkede” Instagram liv er med på å dra meg ned desverre. 

Nei, nok klaging!

God natt✨

#depresjon #angst #bipolar #psykiskhelse #selvmordstanker 

 

Ny uke, nye muligheter 😉

God ettermiddag!

Måtte inn å fortelle dere at jeg er så utrolig fornøyd med helga. Ikke fordi vi gjorde noe banebrytende  men fordi jeg var til stede med hele meg🙂. Fredagen var nesten som en rus. Vanligvis ville jeg vært utslitt etter mye trasking, sykehusavtaler, båt og handling, men jeg gikk bare opp, opp, opp i det blå! Jeg danset, sang og koste meg med litt husarbeid og matlaging, å utpå kvelden bare lo jeg. Sannsynligvis var det en reaksjon etter å ha vært så utrolig deprimert som jeg har vært under hepatitt kuren. Jeg følte meg rett og slett høy! 

Lørdag startet med Olves nybakte rundstykker og kaffe😍 +hangover, for selv en psykisk høy har en bakside🤣. Nei da, sannsynligvis var det en reaksjon på at jeg har sluttet på epclusa og startet opptrapping på lamictal. Jeg satt med hodet fullt av bomull forran vedovnen og drakk te til langt på dag. Men så kom formen seg å jeg fikk gjort litt husarbeid mens mann og barn var ute å lekte. På ettermiddagen bygget vi lego å lekte med brio togbanen. På kvelden spiste vi nybakt brød (jeg baker sykt gode brød i følge samboeren ) å så film før vi alle fant senga. 

På søndag spiste vi sen frokost, før vi fikk unna litt husarbeid, mens guttene lekte seg. Samboer skulle til byen, så jeg å Leander hadde hjemme alene søndag å koste oss med potetgull å film, så tok Leander seg en dupp mens jeg gjorde ferdig middag. Etter maten bakte vi pepperkaker (som jeg stekte litt for mye) .

Men ingenting av dette er veldig spesielt tenker dere nå. Men for meg, som var på vei til å hoppe ut av en bil i fart for en uke siden var det magisk å klare å være i dagen, være i livet, være en god mamma som så at den lille gutten smilte mer og mer jo lengre ut i helga vi kom. For dere skjønner, den som har hadd mest vondt mens jeg har vært dær nede i kjelleren i mørket, det er Leander.  Å nå ser jeg at han er så glad for at mamma er på vei tilbake, å det har gjort drt til en fantastisk helg🌞. 

 

#psykiskhelse #hepatitt #mammalivet #bipolar #ptsd #lykke #glede #hverdagsglede

Tanker rundt hvor syk jeg har vært de siste månedene!

Hei igjen. Atter en gang er det lenge siden sist, men nå er jeg på bedringens vei psykisk tror jeg. 

Jeg har vel nevnt tidligere at jeg gikk på en kur som gjorde meg veldig psyk, å nå snart 6 døgn etter avsluttet behandling sitter jeg å er sjokkert over hvor syk jeg har vært, å hvor nær jeg faktisk har vært å ta mitt eget liv! 

Kuren jeg gikk på heter epclusa, det er en kur mot kronisk hepatitt c. De aller fleste tar kuren uten store bivirkninger, men noen få blir veldig psykisk syk slik som meg. Sykepleier sa det virket som kuren trigger noe hos enkelte.

Jeg har slitt med angst og depresjon av en annen verden, å så psyk som dette har jeg ikke vært siden jeg fikk diagnosene mine i 2014. Å tanken på at Leander har måttet leve med meg disse månedene gjør så vondt.

At ikke helsevesenet tok meg mer alvorlig, å at jeg måtte vente fra 15 oktober til 13 november før jeg fikk hjelp er helt utrolig. Jeg kunne faktisk ha dødd mens jeg ventet. 

Forige lørdag fikk jeg angstanfall på vei ut, å jeg måtte avlyse dagens planer, men samboer bestemte seg for å kjøre en runde så vi kunne gå en tur i skogen. Det han ikke viste, var at jeg satt i baksetet å måtte klype meg selv til blods for å ikke kaste meg ut av bilen i fart. Å dagen etter, altså på søndag, fikk lyden av et glass som veltet meg til å gå fulstendig i oppløsning. Jeg skalv, hakket tenner å gråt så både Leander og samboeren ble helt forferdet. Sist gang jeg var så skvetten var når jeg var i rehabilitering i 2004.

Å det jeg tenker nå i ettertid da, er at det burde stå i bruksanvisninga til epclusa at angst, depresjon og selvmordstanker er en skjelden bivirkning, slik at man vet det på forhånd, å at leger og annet helsepersonell er klar over at disse bivirkningene faktisk kan forekomme slik at andre etter meg kan bli bedre ivaretatt. 

Da har jeg fått skrevet ned noe fra den siste tiden, nå skal jeg prøve å fokusere på framtida og å være dær for Leander på en mye mer positivt måte💕. 

#psykiskhelse #hepatitt #epclusa #depresjon #angst #bipolar #ptsd #suicidal #mammalivet 

 

God morgen!

Hei igjen, atter en gang lenge siden sist innlegg. Jeg har rett og slett ikke mye overskudd om dagen, hodet er et eneste kaos og angsten kommer å går som det passer den. 

Sist innlegg var jeg på tur til byen, med kroppen full av angst, jeg gledet meg også til å få komme meg ut å høre live musikk. Jeg kan si at kvelden var super. En av mine beste venner som jeg ikke hadde sett på to år ble med, å vi pratet å lo. Å faktisk delte vi ei hel flaske vin. Jeg vet at jeg hadde utrolig godt av den kvelden. Musikken var også bra, (kansje ikke oppvarmingsbandet men) . 

På søndag hadde jeg en koselig formiddag med mammaen min før jeg tok båten hjem til mann og barn. Det var utrolig godt å se dem igjen, alt hadde gått bra, men huset så ut som noe katten hadde dratt med seg inn. Jeg fikk mildt sagt hakeslepp av hvor mye to små gutter og en mann kan rote på et døgn. 

Men det jeg også så når jeg kom hjem var at hunden vår Lego plutselig var i mye dårligere form. (Han har gått lenge på medisiner for å få bukt med en kraftig betennelse i spiserøret.) Nå så han gammel, syk og grå ut. Så søndagen gikk med til bekymring og rydding. 

På mandag ringte vi dyrlegen, å fikk time på tirsdag. Jeg fryktet det verste å bestemte at jeg og Leander skulle bli med over til byen i tilfelle. 

Tirsdag morgen kom, å 05.15 var vi på vei til byen. Jeg og Leander var hos mammaen min til Rebekka (datteren min ) kom å kjørte oss opp til dyrlegen. Dyrlegen som er fra Amerika pratet å pratet om hva de kunne ta prøver for å hvilke medisiner vi kunne prøve før vi fikk forklart at vi ønsket å vite om betennelsen i spiserøret var bedre eller ikke, å at om ikke måtte han få slippe. Vi fikk til slutt det som vi ville å en stresset å sterkt smertepåvirket Lego ble tatt med bak for å bli gjort klar til narkose. Vi ventet å ventet, urolig men fortsatt med et snev av håp. Men håpet ble feid vekk da de kom å fortalte at jo da, spiserøret så mye bedre ut, men magesekken så ut som et eneste stort kjøttsår!!!! Igjen begynte dyrlegen å prste om prøver å mulige diagnoser, sterke medisiner (enda sterkere enn de tre han allerede gikk på). Men vi måtte si stopp, nei, dette går ikke. Vi må la han slippe. 

Å det å ta det valget, å si de ordene, “la han slippe”  fy faen det gjorde så ufattelig vondt. Mens jeg sitter å skriver nå så renner tårene, det er fortsatt så utrolig vondt.

Men Lego fikk slippe stakkars vakre gutt. Han ble ikke vekket opp av narkosen for at vi skulle få sagt hade, men vi var der til han sluttet å puste, vi strøk å klappet å gråt. Pepsi, den andre hunden vår var også med inn å sto snute mot snute når han sluttet å puste, å Leander strøk hsn forsiktig over snuten. Selv dyrlegen gråt en tåre for den vakre gutten vår som bare fikk bli tre år. 

Men nå kjenner jeg at jeg må stoppe, dette ble for vondt tidlig på morgenen. Snart våkner Leander å trenger meg. Jeg skal skrive mere siden om dagene etterpå, å om sorgen til en liten gutt på 2,5 år som mistet hunden sin. 

Ha en fin dag! 

 

#sorg #hvilifred #mammalivet #psykiskhelse #angst #staffordshirebullterrier #redstaffy #nannydog 

Lørdag og barnefri!

Hei, nå er det lenge siden siste innlegg. Tenkte å prøve å skrive på bokmål igjen, noe jeg synes er vanskelig fordi jeg føler jeg får uttrykt meg bedre på dialekt. 

Okay, siden sist har det vært både opp å nedturer. Men jeg hadde ingen angstanfall hele denne uken fram til sent i går kveld. Å i dag har de kommet på løpende bånd. Sannsynligvis fordi jeg skal til byen å Leander skal være hjemme med pappa å storebror Felix. Jeg har aldri vert borte en pappahelg før, så hodet mitt spinner jo opp alle slags merkelige ting. Altså, Olve har 4 gutter, å har ingen problemer med å håndtere to små gutter på 2 og 3 år alene. Men angst er angst, så jeg får bare prøve å puste meg igjennom det. Jeg har liten lyst til å ty til sobril, å spesielt i dag når jeg kanskje kommer til å drikke en øl eller to. 

For greia er at jeg skal til byen for å gå på konsert i kveld. Jeg har en gammal nabo som skal spille på Nidelven bar og scene (tror jeg det heter). Det at jeg faktisk skal ut på kveldstid tror jeg også trigger angsten, for det er mange år siden sist. Men jeg gleder meg veldig til å komme meg ut å få hørt live musikk. Så nå sitter jeg på båten over til Trondheim. Jeg skal tussle igjennom byen, kanskje drikke en chili kaffe på Dromedar, før jeg kjøper hårfarge å tussler hjem til barndomshjemmet og mammaen min som jeg skal sove hos i natt. 

Legger ved et bilde av Leander som jeg allerede savner🙈

Ha en super lørdag! 

#barnefri #lørdag #psykiskhelse #angst #musikk #mammalivet edf

Havrevaffel med gulrot

Vi er litt opptatt av at alt ikke trenger å inneholde så mye sukker. Så jeg har laget havrevaffel fra Leander var bitteliten. Å nå har jeg også begynt å raspe en gulrot i røra. Vi synes det er kjempe godt. Vi bruker også vaniljepulver (altså ekta vanilje), ikke vaniljesukker i røra. Dette er selfølgelig fritt valg, å røra blir også god med søtningsmiddel  

 

#havrevaffel #vaffel #gulrot #mat #mammalivet #sunnerevaffel #toddlerlife

Vart skuffa i går!

Hei! 

Æ va utslitt i går, så æ glæmt å oppdater. Det gikk væll itj helt som ønska te lægen i går. Hu tok itj sjansen på å medisiner mæ mot depresjon eller bipolar lidelse. Så hu sendt hænnvisning te Fosen teamet for at æ ska ta det med psykologen dær. Å veintetida er ca 14 daga om æ e heldig. 

Så det eneste æ fikk va ei æske sobril for å ta dæm værste angsttoppan😏. Hu spurt jo om det va fare for tebakefall på rus, som dæm jo må siden æ har vært rusmisbruker. Æ personlig e ikke redd for at sobril ska få mæ på kjøret, men æ e nok myttji mer forsiktig med å ta en sobril ein andre. Det e jo tross ailt ganske så vanedannende.

Vi kom vell også fram te at det hadd gått vældig fort nedover med psyken min, å vi misstænke at epclusa (en kur æ ska gå på i 12 uka) e med på å gjør mæ deprimert. Medisinen e så ny at dæm faktiskbitj veit nå myttji om dein, men æ fikk beskjed på sykehuset når æ starta at depresjon kuinna vær en av bivirkningan sammen hodepine, kvalme og mindre overskudd /energi. 

Epclusa kur mot kronisk hepatitt c om nånn lure. 

#depresjon #angst #sobril #psykiskhelse #bipolar #epclusa #hepatitt #tingtartid